Rørostrubaduren
Røros-
trubaduren
Noen vinder er kalde, andre er milde. Slik er også menneskene og stedene jeg møter på mine reiser. Livet som musiker fører meg til nye steder og stadig nye mennesker. Det som alltid huskes best og gir inspirasjon til nye melodier og tekster, er de myke og milde vindene og menneskene.
Det er nesten uvirkelig at denne hobbyen fra guttedagene skulle bli en livslang virksomhet langs kronglete norske landeveier. Reportoar-boka har etterhvert blitt ganske tykk.
Dansemusikk, konserter, trubadur-jobbing, radio, tv og plateutgivelser med egen og andres musikk, har gjort musikerlivet spennende og utfordrende. Jeg har hatt gleden av å få jobbe sammen med mange flotte og strålende musikere.
Mine arenaer er hoteller, serveringssteder, restauranter, samt en del private arrangementer og noen festivaler og gatearrangementer.
I tillegg til min egenproduserte musikk, liker jeg godt å bruke mye av den nordiske viseskatten samt kjent musikk fra inn- og utland.
Jeg har vært heldig. Mine viser og melodier har blitt godt mottatt, og jeg har hatt en fin reise gjennom mitt musikalske landskap i mange år.
Odd Sundt
Berre en spellmann
Av Karin Tørklep Sletten
Da jeg tok på meg oppdraget med å skrive denne boka kjente jeg ikke Odd Sundt. Jeg kjente ikke hans historie, og jeg hadde et nokså perifert forhold til folkemusikk, spellmannslag og gammeldansorkestre. Nå mener jeg at jeg i hvert fall kjenner Odd Sundt ganske godt, og det har vært en spen-nende, interessant og lærerik prosess.
For Odd Sundt er en mann med mye kunnskap, en mann med mange erfaringer, et musisk menneske som har tråkket sin egen veg gjennom de siste rundt regnet 57 åra. Han har tilpasset livet sitt som musiker ettersom samfunnet har forandra seg.
Jeg har fått følge historien fra den gang på 1960-tallet da verden var liten, og dansen på lokalet hver helg var den adspredelsen alle samlet seg om i de små bygdene rundt Røros. Da radioen, med én kanal, var den viktigste kilden til ny og gammel musikk. Odd var ikke spesielt opptatt av den gamle tradisjonsmusikken den gang, da var det den populære pop- og rockemusikken som var interessant, og Odd ble salongmusiker.
Gjennom 1970-tallet fant Odd tilbake til folkemusikkrøttene, via en tilfeldig kafferast i Delsbo i Sverige. Han tok fela på alvor, startet eget gammeldansorkester og var en sentral skikkelse i opplæring av unge felespellere i distriktet. Han brant sterkt for historien om århundrelang kultur- utveksling over grensa til Sverige. Med Laget hass Krestafer turnerte han land og strand rundt, både i Norge, Sverige og Danmark. Orkesteret opplevde stor suksess. Dette var tiden for den store «Grønne bølgen» i hele Norden, og gamle tradisjoner, folkemusikk, folkedans og småbruk på landet var trenden. I de store byene blomstra bygdelag og ungdomslag, og kursvirksomheten hadde sin glansperiode.
Spellmannslaget Rørosingans vekst, suksess og korte levetid har en stor plass i Odd sin fortelling om seg sjøl, og både gode og litt bitre minner har preget mange av samtalene våre. Odd har hele tida villet mer med det han har holdt på med, og det har muligens hatt en personlig kostnad underveis.
1980-tallet og 1990-tallet er preget av mange nye kurs for ivrige felespellere og gitarspellere. Han startet eget instrumentverksted og turnerte fortsatt rundt med Laget hass Krestafer. Men tidene forandrer seg, og det blir lengre og lengre mellom de vanlige festene på lokalet. Folkemusikken tar en dreining fra folkelighet og de glade amatører til profesjonalitet i alle ledd. De nye felespellerne er skolerte fiolinister fra musikk- konservatoriene og folkemusikken er ikke lenger selvfølgelig helgeunderholdning rundt i grendene.
For å fortsette å leve av musikken og spelle for folk tar Odd skrittet over til trubadur på 2000-tallet. All verdens musikk er nå tilgjengelig for alle, til enhver tid. Det er sjelden bruk for et helt gammeldansorkester, men en trubadur som kan underholde en hel kveld er det stor etterspørsel etter. Han satser, gir ut egne tekster og melodier på plate og opplever at det blir veldig godt mottatt. Han knytter til seg dyktige studiomusikere på produksjonene og spilles flere ganger daglig på forskjellige radiokanaler.
Odd har hele tida fulgt ønsket sitt om å fortelle historier og spelle for folk, og sier han vil gjøre det så lenge han evner. Det er jeg glad for.
Takk for turen, Odd.
Karin Tørklep Sletten